Genetikk og arv – Del 2

Blodtyping med Eldonkort

Kap. 2: Finne ut egen blodtype med Eldonkort

Vi mennesker har forskjellige blodtyper. Hvis man skal donere blod er det svært viktig å vite hvilken blodtype man har, slik at man vet hvem man kan gi til – og forsåvidt også hvem man kan få av. 

Hensikt:

Hensikten med forsøket er å lære hvilken blodtype vi har, og dessuten lære om blodkompatibilitet. 

Bakgrunnsteori:

Viktige begreper:

• Antistoff: Antistoffer er et protein som produseres av de hvite blodlegemene. Antistoffene gjenkjenner, binder seg til og nøytraliserer virus og bakterier og andre ellers fremmede stoffer for kroppen. Blodtypene i seg selv defineres i stor grad utifra tilstedeværelsen og fraværet av antistoffer.
  Bilder fra Wikipedia: Blodtype 0 (O) har antistoffer mot alle andre blodtyper, og kan derfor kun få fra samme blodtype, men kan gi til alle andre blodtyper. AB har på den andre siden ikke antistoffer mot noen andre blodtyper, og kan derfor få fra alle andre, men bare gi til egen blodtype. Videre utdypning om blodkompatibilitet vises i tabellen.

• Agglutinert: Når blodet agglutinerer klumper det seg. Det er dette som skjer når blodet møter på fremmede stoffer som blodet har antistoffer mot. Dette kommer vi til å se at blodet gjør på Eldonkortene våre, avhengig av blodtypen vi har.

Hypotese:

Jeg tror at blodtypen min er 0, fordi det er det foreldrene mine tror. Jeg ser for meg at det er lett å få mange feilkilder i dette forsøket, fordi man lett kan være uhygienisk osv.

Utstyr:

• Eldonkort
• Desinfeksjonsserviett
• Blodlandsett
• 4 Eldonsticks/tannpirkere
• Dråpeteller

Et Eldonkort.

Metode:

Vi vasket oss godt på hendene først. Hygiene er svært viktig når vi driver med blod og sår, fordi det er en smittefare. Vi fikk hvert vårt eget sett med utstyr, slik at vi ikke skulle dele med noen. Ved hjelp av en desinfeksjonsserviett renset vi fingeren vi ville stikke. På Eldonkortet er det fire sirkler med en farget flekk i midten. Her dryppet vi litt vann med en dråpeteller. Vi stakk så fingeren og fikk litt blod til å komme ut. Vi fordelte dette på de fire nå våte sirklene, og rørte godt med Eldonsticks – hver sirkel fikk hver sin. Vi ventet deretter til alt tørket og så hvor det hadde agglutinert blod. 

Resultater og observasjoner:

Vi fant ut at jeg hadde blodtype A. Det klumpet seg tydelig i flekken i sirkelen "Anti-A", og ikke særlig i noen av de andre sirklene, som betydde at jeg hadde type A. 

Det var ikke så lett å se om det slo ut på flekken (Rhesus), som ville gitt meg A-. Mest sannsynlig hadde jeg A+ fordi det er den vanligste blodtypen i verden og forsåvidt også i Norge.

Drøfting og feilkilder:

Jeg slet litt med å få en god mengde blod ut først, og da hadde vannet sittet og tørket en stund i de fire sirklene. Jeg kunne gjerne tenkt meg å få mer blod slik at sirklene ble bedre dekket og kunne si klarere om blodtypen min kanskje kunne være A-, istedenfor A+. Den siste sirkelen, "Control" er et godt hjelpemiddel for å se an om hele testen fungerte eller ei. Det skal klumpe seg der for at man skal se at testen ikke gikk som den skulle. 

Konklusjon:

Jeg lærte at blodtypen min slett ikke var 0 (O), men A. Vi har lært om blodtyper og blodkompatibilitet. 

Kilde(r):

- Brandt, Harald m/ flere (2015): Naturfag Påbygging, Aschehoug

- http://www.lokus.no/open/naturfag_paabygging/Arv/Forsoek/2.6-Bestemmelse-av-blodtype

- http://ndla.no/nb/node/49703?fag=7

- http://ndla.no/nb/node/130730

- https://en.wikipedia.org/wiki/Blood_type