Genetikk og arv – Del 1

Enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Kap. 2: Finne ut noen enkle arvelighetsforhold

Genene styrer hva slags egenskaper vi får. Noen av dem kan vi teste ut helt enkelt, og dermed finne ut om vi har arvet dominante eller recessive gener. Det eneste utstyret vi trenger er oss selv og PTC-papir.

Hensikt:

Hensikten med forsøket er å finne ut noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker.

Bakgrunnsteori:

Viktige begreper:

• Dominant gen og recessivt gen: Dominante gener vinner over de recessive. Allelene for øyenfarge kan være BB, Bb og bb. En forelder med genotypen BB får barn med en med genotypen Bb. Begge har brune øyne, men barnet kan få blå øyne. Enten kan barnet få B + b, B + B, b + B eller b + b. De tre første utfallene vil gi brune øyne, fordi det recessive genet blå øyne undertrykkes av det dominante genet brune øyne. Sannsynligheten for at barnet får blå øyne er 1/4, altså 25%.
  Å kunne rulle tunge er også et eksempel på et dominant gen. Da vil det recessive genet være at man ikke klarer det.
• Fenotype og genotype: Fenotype er slik egenskapen kommer til uttrykk. Genotypen er hvilke arveanlegg et individ har for en egenskap. Fenotypen kan være "brune øyne". Genotypen er da enten BB eller Bb.
• Homozygot og heterozygot: Homozygot betyr to like varianter av et gen. BB og bb er homozygote. Bb vil derimot være heterozygot. 

Hypotese:

Vi tror at vi kommer til å finne ut at vi er ganske ulike når det gjelder gener. Noen av oss kan kanskje mye av det samme men vil kanskje ha en og annen ulikhet.

Metode:

Vi så om vi klarte de ulike egenskapene, og fylte inn tilsvarende på fenotype og genotype. Deretter så vi om egenskapen vi hadde/klarte, evt. ikke hadde/klarte var dominant eller recessivt, og førte dette inn i skjemaene. 

Vi brukte dessuten det såkalte genetiske hjulet underveis, slik at vi kunne se hva slags "gentall" vi fikk. De er 64 ulike tall i hjulet. Den høyre delen av hjulet (1-32) er gutter, mens den venstre delen er jenter (33-64).

I andre del av forsøket utdypet vi videre, for å se om det var noen som fikk same gentall som kunne skilles videre. Da smaker vi blant annet på PTC-papir.

Resultater og observasjoner:

Utifra mine gener ser vi at jeg har bare dominante gener i det første skjemaet. Streken etter de dominante genene ("F–")representerer at vi rett og slett ikke kan si sikkert om det er homozygote eller heterozygote gener vi har. Jeg kan godt ha Tt eller jeg kan ha TT. Uansett klarer jeg å rulle tunge. 

Vi fylte ut hjulet, vist over. Jeg får gennummer 33 med genene jeg har. Ingen andre i klassen fikk dette. 

I det andre skjemaet har jeg igjen mange dominante gener. Det eneste jeg hadde på den recessive siden er at jeg krysser armene med venstre arm øverst. Her skrev jeg "kk", fordi for at jeg skulle kunne gjøre dette kan jeg bare ha fått den recessive utgaven. "Kk" og "KK" vil gi det dominante utfallet, altså å ha høyre arm øverst istedenfor.

Vi så at etter dette ble vi enda mer fraskilt fra hverandre. Det er ikke rart da de eneste som egentlig kan ha helt lik genotype for alle egenskaper er identiske tvillinger. De var egentlig ett enkelt egg men en mutasjon får egget til å dele seg. To "vanlige" søsken kan ha samme øyenfarge uten at genotypen er den samme. Ei jente har kanskje BB, mens hennes bror har Bb. Deres yngre, identiske tvillingbrødre kan i teorien ha bb, gitt at foreldrene til barna har Bb og Bb. 

Drøfting og feilkilder:

Det er ikke alltid så lett å se om man har festet eller fri øreflipp, og det er ikke alltid like lett å vite hvordan man legger armene og tomlene.

Konklusjon:

Vi fant ut at vi er svært ulike hverandre og at ved å kun se på noen få egenskaper vil vi fortsatt få helt ulike "tall" og derfor være unike. Vi har lært om dominante og recessive gener og hvordan de kommer til uttrykk. I tillegg har vi lært om begrepene fenotype og genotype.

Kilde(r):

• Brandt, Harald m/ flere (2015): Naturfag Påbygging, Aschehoug
• http://www.lokus.no/open/naturfag_paabygging/Arv/Forsoek/2.3-Noen-enkle-arvelighetsforhold-hos-mennesker