Elektronparbinding

Kap. 6 – Redoksreaksjon: Elevøvelse 
6.4: Elektronparbinding

I denne enkle øvelsen repeterer vi litt kjemi ved å lage elektronparbindinger.

Hensikt:
Hensikten er å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbindinger.

Bakgrunnsteori:
Viktige begreper:

• Atom: Atomer er de minste byggesteienene som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av positivt ladd atomkjerne og har negativt ladde elektroner kretsende rundt kjernen. 
• Grunnstoff: Et grunnstoff er stoffer som består av kun én type atomer. I dag kjenner vi til 118 forskjellige grunnstoffer. Eksempler er hydrogen (H) og oksygen (O).
• Molekyl: Molekyler er to eller flere atomer bundet sammen til en elektrisk nøytral enhet.
• Åtteregelen: Alle atomer ønsker å ha 8 elektroner i ytterste skall, som er et fullt skall for det ytterste skallet. Derfor vil de gjerne da binde seg på måter som gjør at de kan få åtte elektroner i ytterste skall, som de gjør ved å dele elektroner. 
• Edelgasstruktur: Edelgassene er grunnstoffer som har 8 elektroner i ytterste skall. De har oppnådd et "perfekt" ytterskall, siden det er da veldig stabilt. Vi kaller dette edelgasstruktur.
• Elektronparbinding: Elektronparbindinger er molekyler. Atomene får fylt opp ytterste skall ved å dele ett eller flere par elektroner. Elektronene blir felles for atomene og kretser rundt begge kjernene. Det er hovedsakelig grunnstoffer av ikke-metaller som danner elektronparbindinger. I denne øvelsen er det nettopp elektronparbinding vi skal se på.
• Når atomene deler ett elektronpar, er det en enkeltbinding.
• I en dobbeltbinding deler atomene to elektronpar.
• I en trippelbinding deler de tre elektronpar.
• Ionebinding: Ionebindinger er vanligvis salter. Et atom gir fra seg elektroner til et annet for å oppnå edelgasstruktur. Atomene blir dermed ladet og kalles ioner. Atomet som får elektroner, blir et negativt ladet ion. Det atomet som gir fra seg elektroner, blir et positivt ladet ion. Vanlig salt NaCl, er en slik binding. 
• Metallbinding: Metallbindinger finnes kun i metaller. I slike bindinger gir atomene fra seg elektronene i en felles krets av elektroner, der de beveger seg fritt i hele metallbiten. Atomene er da positive ioner. 

Utstyr:

• Molekylbyggesett  
• Mobil(kamera, til bilder)
• Tabell som vi skal fylle ut:

Metode:
Vi bygger molekylene og fyller deretter inn i tabellen. 

Resultater og observasjoner:

De grå stengene representerer bindingene mellom atomene. 

Elektronprikkene skal forestille elektronene for hvert atom. Strukturformel foreteller om bindingene mellom atomene, der strekene forestiller antall bindinger. Molekylformelen er den kjemiske formelen på bindingen.  

Det vi ser er at hydrogen, klorgass, vann og hydrogenklorid er enkle elektronparbindinger, oksygen er en dobbel elektronbinding og nitrogengass er trippel elektronparbinding. 

Konklusjon:
Vi har nå prøvd ut og lært om elektronparbindinger ved å bygge molekyler. Vi har også lært litt om ionebindinger og metallbindinger. 

Kilder:
Brandt, Harald m/ flere (2015): Naturfag Påbygging, Aschehoug
http://ndla.no/nb/node/58149?fag=7
http://ndla.no/nb/node/52761?fag=7
https://snl.no/molekyl