Suksesjon – økosystemer i forandring

Kap. 1 – Suksesjon: Elevøvelse

1.1: Suksesjon på en hogstflate

Hensikt:
Hensikten med elevøvelsen er å lære om endringer i økosystemer, og hvordan og hvorfor de skjer. Endringer i økosystemer kalles suksesjon. 

Bakgrunnsteori:
Viktige begreper:

• Økosystem: Et avgrenset område i naturen, som omfatter alle arter som lever der og miljøet de lever i. Eksempler er innsjø, myr, skog. 
• Art: Individer som er like i utseende og levemåte og som kan få forplantningsdyktig avkom. Hest er en art, og esel er også en art. De to kan forplante seg, men avkommet er ikke levedyktig. 
• Populasjon: Alle individene av en art som lever innen for et avgrenset område. Man kan finne samme art av et dyr i Canada som her i Norge, men de tilhører ulike populasjoner – ulike områder. 
• Samfunn: Alle populasjonene som lever i et økosystem. 
• Biotiske faktorer:  Alle de levende delene i et økosystem: planter og dyr.
• Abiotiske faktorer: Alle de ikke-levende delene i et økosystem. Det er f.eks. vann, jord og luft.
• Suksesjon: Gradvise endringer over tid i et økosystem. 

Det skjer stadig forandringer i økosystemer. Dette kan være pga. at vi lar naturen være i fred og vi ikke griper inn med menneskelig påvirkning, og det forekommer derfor suksesjon. 
Det kan også være at det starter fra naturens side. Lyn kan slå ned i skog og starte skogbrann, elver kan renne over sine bredder. Her vil det også skje suksesjon, helt uten at skogen trenger å være rørt av mennesker. En skogbrann er ikke en suksesjon, men er en faktor som kan starte en suksesjon.

Vi snakker om to ulike typer suksesjoner: Primærsuksesjon og sekundærsuksesjon. Primærsuksesjon skjer der det ikke er noe plante-og dyresamfunn fra før, og suksesjonen starter fra grunnen av. Dette kan være på f.eks. naken stein. Sekundærsuksesjon skjer der det allerede er plante- og dyresamfunn fra før. Det kan være etter jordras og skogbrann, men også hogst, som vi skal se på i denne elevøvelsen. 

Suksesjon foregår i tre faser. Disse kan si noe om hvor godt på vei suksesjonen er. Pionerfasen er den første delen. Her vil arter som lav vokse frem, som klarer seg på lite næring. Ved hogstområder kan også artene smyle, geitrams, bringebær og brennesle vokse. Disse artene er solkrevende og nitrogenkrevende og har lite konkurranse når trærne er borte. Konsolideringsfasen følger pionerfasen. I denne fasen er artsmangfoldet størst. Pionerarter er enda til stede, men får konkurranse av mindre næringskrevende arter som samtidig har sterk vekst, f.eks. løvtrær. Med sterk plantevekst, kommer også mange dyrearter. Klimaksfasen er den tredje og siste fasen. Det er det endelige stadiet i suksesjonen. Klimakssamfunn har gjerne lengre næringskjeder. I Norge er et typisk klimakssamfunn en granskog. 

Hypotese:
Hvis mennesker ikke påvirker denne hogstflaten i løpet av de neste 10 til 20 årene, kan det lett bli starten på en ny skog. Naturen vokser slik som den vil, og de mindre næringskrevende artene starter, deretter gror det mer mangfoldig, og etterpå vil området nå den endelige klimaksfasen, og veksten stopper opp. 

Vi tror at det vil ta rundt 100 år før skogen vokser tilbake til en voksen skog, dersom røttene er enda intakt. 

Utstyr:

• Kamera(mobil) til å ta bilder
• Notatbok til å notere på

Metode:
Vi tok bilder på Kraft, Tranby. Det er et stort, privat område i Lier. Tranbys beboere benytter ofte området til turgåing og liknende ekskursjon, men Kraft er ellers lite påvirket av menneskelig virksomheter. Med hjelp av kamera fotograferte vi området og utforsket det.

Resultater og observasjoner:
I vår øvelse valgte vi en hogstflate der det har vært granskog. Det så vi fordi de hogde trærne, som lå enten der skogen var før eller i nærheten, lett kunne kjennes igjen som grantrær. Dessuten så vi fremdeles mange trestubber, altså de har ikke blitt grodd over av andre planter. Røttene av trærne har ikke blitt fjernet i hogsten. Utifra hvordan flaten ser ut, var hoggingen relativt nylig. 

Vi oppdaget noe smyle(slags strå-gress, ofte lys i fargen) og brennesle(piggete blader, hårete stilk). Litt einstape(likner bregner) og noen løvtresorter ser ut til å ha kommet i tillegg. 

Området er som nevnt privat, og det er ikke sikkert hva grunnen er til hoggingen. De har latt trestubbene og røttene være igjen, og trolig vil grunneier at trærne skal vokse tilbake igjen. 

I skrivende stund er det høst og overgangen til kaldere tider. Det er derfor ikke stor forekomst av pionerartene som eventuelt ville vokst fram her. Likevel kan vi se at det er tidlig i suksesjonen – pionerfasen. Arter som smyle, brennesle og einstape var å finne. Disse har fått vokse frem når trærne ikke lenger er i veien for sola. 

Mange av planteartene begynte å visne pga. årstiden, men det var likevel klare tegn på suksesjonen ikke er så langt på vei: Det var ikke stort mangfold av arter (enda) og samtidig lite dyreliv. 

Senere kan skogen nå konsolideringsfasen, og det blir større artsmangfold. Mange arter vil si mye konkurranse om lys. Flere planter vil si flere dyr, og grunnlag for videre utvikling for økosystemet. Dette kan ta noen titalls år. 

Til slutt kan vi få det som kalles klimaksfasen. Det er den endelige fasen, og da er skogen gjengrodd. Grantrærne har vokst høyt og skygger til for løvtrerne og lavtliggende planter og dermed utkonkurrerer dem. Bare granskogen gjenstår. 

Drøfting og feilkilder:
Hvis det var tidligere på året ville vi nok ha funnet geitrams og bringebær, som er vanlige pionerarter. Vi har altså ikke klart å finne de beste og mest gjenkjennelige tegnene på at suksesjonen i hogstflaten var tidlig. Mye planteliv har begynt å visne på denne årstiden, og det vokser nok ikke mye nytt frem på denne tiden. 

Som nevnt er forsøket gjort om høsten, og flere planter visner framfor å vokse. Snøen vil falle til vinteren, og bremse suksesjonen. Når isen smelter til våren kan det godt hende suksesjonen fortsetter og vi vil se tegn til flere av de typiske pionerartene som geitrams og etterhvert også bringebær.

Videre kan vi si at menneskelig påvirkning vil ha mye å si for fremtiden til dette økosystemet. Det er mulig at menneskene tar steget videre og graver opp røttene, eller at de lar det være helt i fred. Da vil skogen vokse på egenhånd og en suksesjon vil skje helt av seg selv. 

Konklusjon:
Selv om mange suksesjoner kan starte fra bare naturens side, har vi mennesker mye makt til å forandre på naturen. Dette påvirker områdets økosystem, som påvirker artene og deres levemåte der, og det kan igjen påvirke ressursene. 

Vi kommer fram til at det kan ta rundt 100 år for at skogen vokser tilbake, gitt minimal eller ingen menneskelig påvirkning.

Kilder:
Brandt, Harald m/ flere (2015): Naturfag Påbygging, Aschehoug
http://www.lokus.no/open/naturfag_paabygging/Suksesjon
http://ndla.no/nb/node/16135
http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=7136