Genteknologi: Finne DNA-molekyler i frukt eller grønnsak

"Hvitløkstyven"

Kap. 3: DNA i frukt eller grønnsak

I denne elevøvelsen skal vi fremkalle DNA-et i en kiwi. Man kan riktignok, som øvelsens opprinnelige tittel tilsier, bruke hvilken som helst annen frukt eller en grønnsak. Vi bruker kiwi fordi det er lett å mose og jobbe med. 

Hensikten med øvelsen er å se hvor lett det er å finne DNA-et i frukter og grønnsaker.

Bakgrunnsteori:
Alle levende ting - planter, dyr, bakterier og annet i naturen - har et arvemateriale. Ved hjelp av avansert teknologi kan vi gå i dybden på arvematerialet til oss selv eller planter og dyr. I klasserommet kan vi bruke noen enkle hverdagsgjenstander til å se DNA på litt lettere vis. 

Utstyr:

• 1 flaske sterilt vann (evt. flaskevann, men ikke vann fra springen)
• En sprøyte som kan holde minst 20ml
• 1 flaske blå isopropanol
• Kiwi (evt. annen fukt eller grønnsak, gjerne en som renner litt)

• Kjøkkenmaskin
• Kniv og fat (morter valgfritt)
• Salt (natriumklorid)
• Natron (natriumhydrogenkarbonat)
• Sjampo
• Kaffefilter
• Desilitermål
• Isbiter
• Fryseboks
• En trepinne eller en glasspinne som er ca 20-30 cm lang
• Et klart glass
• To små skåler
• En litt større skål (som en av de små skålene kan få plass i)

Metode:
Aller først må isopropanolen i fryseboksen. Den må være iskald når den skal brukes i slutten av forsøket. (ikke fotografert)

Vi helte 1.2 dl sterilt vann i en av de små skålene. Vi tilsatte ca. 1/4 teskje salt og en hel teskje natron og blandet med en ren skje. Vi tilsatte deretter 1 teskje sjampo og rørte igjen. I den store skåla satte vi isbiter, og vi satte den lille skåla i den store for å avkjøle i isbit-badet. Denne blandingen vi nettopp har laget kalles for en buffer. Den motvirker store endringer i surheten (pH-verdi) i vannet.

Vi skjærte opp og moste kiwien. Vi brukte morter til å lage mose, men det funket ikke så godt. I samarbeid med en annen gruppe lagde vi mose av flere kiwier. I skåla vår helte vi dermed 3 teskjeer av mosen. 

Vi helte i 7 teskjeer av bufferen vi lagde tidligere. Vi rørte svært godt i minst 2 minutter. Mosen vår var enda litt tykk, og vi tilsatte litt sterilt vann. Dette gjorde det enklere å filtrere løsningen gjennom kaffefilteret og inn i et lite klart glass. 

Sakte men sikkert fikk vi samlet opp mye av den filtrerte "kiwi-juicen". Vi tok deretter fram sprøyten, og fylte den med den iskalde isopropanolen. Forsiktig sprøytet vi litt av isopropanolen inn i kiwi-blandingen. Vi rørte forsiktig med rørepinnen vår i ca. 1 minutt. 

Etter svært kort tid samlet det seg tråder av kiwi-DNA. De klumpet seg opp og kunne løftes med pinnen, selv om det var litt vanskelig. Ved hjelp av lommelykten på mobilen lyste vi opp glasset nedenfra og så klumpene enda bedre. 

Resultater og observasjoner:
Det vi så var kiwi-DNAet. Ved help av enkle hverdagslige produkter og gjenstander finner vi ut av at DNA slettes ikke er vanskelig å finne.

Drøfting og feilkilder:
En svært viktig feilkilde er hygiene. Vi prøver stadig å være rene på hendene, det samme gjelder utstyret. Men vi opplevde at vi måtte dobbeltskylle noe utstyr for å sørge for at vi jobbet så rent som overhode mulig.

Vi har nå lært at ikke bare trengs avansert utstyr og teknologi til å finne DNA til noe levende.

Kilde(r):

- Brandt, Harald m/ flere (2015): Naturfag Påbygging, Aschehoug